I'm alive
Jeg har vært delvis i live in stund. Eller mer korrekt sagt, spillt Half-Life 2. Ren pure nytelse. Siden jeg ikke har nett, så jeg måtte ringe ett par personer for å få skyss. Det endte med å plinge cuube for å skysse meg til han, så jeg kunne "låse" opp min nykjøpte HL2 pakke. Den delen gikk smertefritt, jeg setter med ned med en deilig flatskjerm og ei deilig mus med trinnløs scrollehjul. Supersweet. Jeg begynner med å legge inn steam. Den lastes ned, installeres. Lastes ned på nytt, installeres. Begynner å laste noe HL2 greier og CS source. Dette tar en del tid. Har vært utålmodig ei stund nå. Så begynner dekodingen av filene. Dette tar også endel tid.
Så kommer tiden hvor jeg kan starte opp spillet for første gang. Etter den ventingen jeg har hatt til nå, så begynner jeg å bli meget utålmodig. Loadingen tar sinnsyk lang tid, eller så er det bare meg. Menyen loader opp, man ser først ett blury bilde av ett eller annet. Når loadingen er ferdig blir bildet skarpere. Oooooh, miza lica diza. Deilig grafikk som lever. woooh. Starter en ny game. Mer loading, sukk.
Spillet starter i beste half-life stil, på ett tog, med omgivelser man bare er nødt til å se på. Vet aldri når det popper opp en blå man med koffert... Spillet er igang. Det nytes i hvert sekund. En blanding av "Må-se-på-alt" og "Må-se-hva-som-er-rundt-neste-hjørne". Når jeg har prøvd litt, ser jeg på klokken og hei som tiden gikk. Må vel kave meg hjem. Fikser skyss hjem. Like før jeg går tester jeg med å dra ut nett kabelen om jeg kan spille HL2 nå mens jeg ikke har nett. Det gikk bare fint. Slå av maskin.
Jeg kommer hjem, monterer opp maskinen, mens pr0nin syter og klager om at han vil se det på prosjektør (sto vel egentlig å kysset mine sure sokker). Men siden jeg allerede har plugget i alle kabler, så kunne jeg ihvertfall fikse oppløsningen, siden prosjektøren viser best bilde i 800x600. Jeg hadde vel 1280x1024. Jeg prøver (for sikkerhets skyld) å starte HL2 igjen. Steam starter, kommer opp beskjed om at jeg ikke kommer meg på nett, greit nok, det vet jeg jo at jeg ikke har. Så jeg trykker på Offline Mode. Yes nå er jeg klar. Loade loade. "This game is not ready to play in offline mode". Gasp... Om jeg hadde hatt en jawbreaker så hadde den fått plass, god plass... Hehe, må være steam som roter litt. Reboot funker alltid. Men samme skjer igjen. Stillheten brer seg... pr0nin kommer med en god ide; "sjekk event viewer". Der står det noe sånt som at; feilet registeret å lagres siden ett annet program brukte RAM'en. Skylder vi på steam? ja det gjør vi. Så jeg sitter der da, men skjegget fullt av postkasser, utmattet etter mye stress med å fikse HL2 installasjonen. Segner om på senga i foserstilling. Mørkt. Sove. s o v e.
Neste dag kommer. Jeg har fri. pr0nin foreslår å kontakte en som går i klassen, som bor like i nærheten. Det blir gjort og planene legges for å begynne å bære maskinen (MAXI!!"""WWEddfv tower). Men en hyggelig overaskelse kommer, han hiver seg i bilen. Yay! slipper å gå, suuuupert. Han setter meg av i bodøs beryktede stærkasser (bodd i slike selv). Døra til høyre sier han. Det blåste og var noen unger som ropte, så jeg hørte egentlig ikke det. Var det ikke A han sa tidligere, joda. Han kjører for å parkere bilen, jeg går da til A (venstre). Kjenner på døra, den er åpen. Så fint, da var det jo rett. Står der å venter. Tapp tapp, med foten. Så kommer det en person ned trappen. "Hallo?". Ja hei du, venter bare på (Kalle02 om du vil :P ). "Han bor ved siden av" OH fuck tenker jeg. Beklager meg, går ut og inn i rett dør...
Skal lage en egen post om dette, men kan jo nevne det. Den personen som bodde der, kjøpte jeg busskort av tidligere på dagen eller dagen før. Det var mora til barndomsvenninnen til min storesøster. Her er overskriften til den kommende posten:
"Bodø in a nutshell" Bodø er så lite at det er skammelig. Jeg tør jo ikke spørre om bakgrunnen til folk for at jeg vet at noen jeg kjenner blir å dukke opp på en eller annen måte.
...tar meg 10min med super rask linje, så får jeg en melding opp på skjermen. Nå er HL2 registrert, bla bla bla. Denne har jeg sett før... Drar ut kabelen, REBOOTER, tester, yes funkings. Litt leeching skjer, men har ikke tålmodighet til så mye. Must go home, must play HL2.
Monterer opp på prosjektør, litt stresset, så jeg klarer ikke tenke på hvilke kabler skal hvor. Da kommer lyd og bilde tekniker pr0nin å fikser. Passer meg godt ;)
Fyrer opp HL2, ooh so sweet, stort bilde, enorm lyd. Spiller ganske lenge, trur jeg kom til kapittel 6-7 eller noe sånt. Var ikke så spennende når mine samboere gikk å la seg og jeg måtte dempe volumet. Natten går, står opp og helt alene hjemme. Hmm, pr0nin og banir er på konsert ja. kjempegreier mer hl2 for meg :D
Dagen går og hl2 er rundet, for en herlig følelse. But me wantz teh m0re.
Så kommer tiden hvor jeg kan starte opp spillet for første gang. Etter den ventingen jeg har hatt til nå, så begynner jeg å bli meget utålmodig. Loadingen tar sinnsyk lang tid, eller så er det bare meg. Menyen loader opp, man ser først ett blury bilde av ett eller annet. Når loadingen er ferdig blir bildet skarpere. Oooooh, miza lica diza. Deilig grafikk som lever. woooh. Starter en ny game. Mer loading, sukk.
Spillet starter i beste half-life stil, på ett tog, med omgivelser man bare er nødt til å se på. Vet aldri når det popper opp en blå man med koffert... Spillet er igang. Det nytes i hvert sekund. En blanding av "Må-se-på-alt" og "Må-se-hva-som-er-rundt-neste-hjørne". Når jeg har prøvd litt, ser jeg på klokken og hei som tiden gikk. Må vel kave meg hjem. Fikser skyss hjem. Like før jeg går tester jeg med å dra ut nett kabelen om jeg kan spille HL2 nå mens jeg ikke har nett. Det gikk bare fint. Slå av maskin.
Jeg kommer hjem, monterer opp maskinen, mens pr0nin syter og klager om at han vil se det på prosjektør (sto vel egentlig å kysset mine sure sokker). Men siden jeg allerede har plugget i alle kabler, så kunne jeg ihvertfall fikse oppløsningen, siden prosjektøren viser best bilde i 800x600. Jeg hadde vel 1280x1024. Jeg prøver (for sikkerhets skyld) å starte HL2 igjen. Steam starter, kommer opp beskjed om at jeg ikke kommer meg på nett, greit nok, det vet jeg jo at jeg ikke har. Så jeg trykker på Offline Mode. Yes nå er jeg klar. Loade loade. "This game is not ready to play in offline mode". Gasp... Om jeg hadde hatt en jawbreaker så hadde den fått plass, god plass... Hehe, må være steam som roter litt. Reboot funker alltid. Men samme skjer igjen. Stillheten brer seg... pr0nin kommer med en god ide; "sjekk event viewer". Der står det noe sånt som at;
Neste dag kommer. Jeg har fri. pr0nin foreslår å kontakte en som går i klassen, som bor like i nærheten. Det blir gjort og planene legges for å begynne å bære maskinen (MAXI!!"""WWEddfv tower). Men en hyggelig overaskelse kommer, han hiver seg i bilen. Yay! slipper å gå, suuuupert. Han setter meg av i bodøs beryktede stærkasser (bodd i slike selv). Døra til høyre sier han. Det blåste og var noen unger som ropte, så jeg hørte egentlig ikke det. Var det ikke A han sa tidligere, joda. Han kjører for å parkere bilen, jeg går da til A (venstre). Kjenner på døra, den er åpen. Så fint, da var det jo rett. Står der å venter. Tapp tapp, med foten. Så kommer det en person ned trappen. "Hallo?". Ja hei du, venter bare på
Skal lage en egen post om dette, men kan jo nevne det. Den personen som bodde der, kjøpte jeg busskort av tidligere på dagen eller dagen før. Det var mora til barndomsvenninnen til min storesøster. Her er overskriften til den kommende posten:
"Bodø in a nutshell" Bodø er så lite at det er skammelig. Jeg tør jo ikke spørre om bakgrunnen til folk for at jeg vet at noen jeg kjenner blir å dukke opp på en eller annen måte.
...tar meg 10min med super rask linje, så får jeg en melding opp på skjermen. Nå er HL2 registrert, bla bla bla. Denne har jeg sett før... Drar ut kabelen, REBOOTER, tester, yes funkings. Litt leeching skjer, men har ikke tålmodighet til så mye. Must go home, must play HL2.
Monterer opp på prosjektør, litt stresset, så jeg klarer ikke tenke på hvilke kabler skal hvor. Da kommer lyd og bilde tekniker pr0nin å fikser. Passer meg godt ;)
Fyrer opp HL2, ooh so sweet, stort bilde, enorm lyd. Spiller ganske lenge, trur jeg kom til kapittel 6-7 eller noe sånt. Var ikke så spennende når mine samboere gikk å la seg og jeg måtte dempe volumet. Natten går, står opp og helt alene hjemme. Hmm, pr0nin og banir er på konsert ja. kjempegreier mer hl2 for meg :D
Dagen går og hl2 er rundet, for en herlig følelse. But me wantz teh m0re.







