Kunder sett fra korax

Etter å ha lest pr0nin sin blog "kunder" kjenner jeg det brenner inni meg. Jeg kjenner meg så igjen med tanke på slike kunder. Been there done that...

Dette er noen år siden hvor jeg jobbet på en ganske profilert hvitevare butikk.

Gi meg noen linjer på å forklare.
For de som ikke vet forskjell på hvite/brunevarer (eller vet at det begrepet eksisterer), så er hvitevarer; elektroniske produkter som brukes til matlaging (mixmaster, f00dprofessor :P, kjøkkenmaskiner ala Kenw00d, kafetrakter, vannkoker osv), oppbevaring av matvarer (kjøleskap, fryser, enkel eller kombinert) eller andre luksus produkter som støvsuger, hårføner, barbermaskin osv. Nå sitter dere sikkert å lurer... Nei de trenger ikke være hvit, ikke spør. Før i tiden var ingen av de tingene hvite engang...
Brunevarer er varer som noen ser på som ett must, men brunevarer er faktisk kun luksus. Tv, video, stereo, diskman, mp3-spiller, kamera, filmkamera, parabol osv. Har du alt det, så er du enten velstående selv i Norge eller så er du en tyv.
Tilbake til saken.

Jeg jobbet da i en butikk hvor man er en "aggresiv" selger. Med det menes det at du eller en annen selger skal åpne en dialog med enhver kunde som kommer innom. Sjenerte lille meg.... Det har som regel ikke ført til noe problem. Har jeg den kunnskapen jeg trenger om en ting, så kan jeg prate en god stund om den tingen og sammenligne med andre ting. Men derimot, jeg gidder ikke prate om været... Tilbake til tidligere post vedrørende telefonsamtaler.
Saken gjelder ett salg av en støvsuger og etterdrønnene dette medfører. Det har da blitt solgt en støvsuger, av meg eller noen andre selgere. Mener det var meg som solgte siden jeg husker endel av det salget. Enden har jeg blitt fortalt eller så har jeg vært tilskuer, eller solgt den selv. For å gjøre det hele enkelt sier vi at jeg solgte den. Kunden vil ha en støvsuger, greit nok. (her er det godt med cut'n'paste) Kunden får presentert de produktene vi har tilgjengelig, hvilke fordeler de forskjellige har kontra pris. Og ganske raskt får man ett inntrykk hvor Kunden ligger mentalt når det gjelder hvor mye Kunden har tenkt å spytte i dette luksus produktet. Hvis Kunden faktisk har tenkt å kjøpe produkter, så går prosessen ganske raskt. Jeg lover på tro og ære (med kjeden i ryggen) at dette produktet vil du bli fornøyd med. Denne Kunden går da for en støvsuger som ligger i lav-pris klassen. Ett fullværdig produkt som holder mål. Den suger opp støv, støvet holdes inne i støvsugeren, den tåler å kræsje i bordbein og vegger og har selvsagt garanti for dette. Om jeg ikke husker feil var det også TILBUD!! på dette produktet. Altså lavere pris på ett lavpris produkt.

Greit. Salget er gjort og Kunden går glad hjemover.

Tid går, flere Kunder går glad ut døren.

Så etter en lang dag. (Det er en time igjen og jeg gleder meg til å komme hjem, spise middag, legge meg døsig ned på senga, høre at det knekker flere ganger i ryggen enn jeg kan telle på to hender, for så å våkne delvis uthvilt litt senere, sette seg ned med ett koselig spill til man er lys våken, så hoppe i køya. Ny lang dag.) Så kommer Kunden små springene inn. Da en litt eldre man, 40-50 årene, med antageligvis sine to sønner tassende rett bak. Kunden har da en støvsuger i hånden og forlanger å prate med noen så raskt som mulig. Joda, jeg går kunden i møte og finner raskt ut at noe er galt med støvsugeren. -Hva er det slags billig dritt dere selger? Hva er det som feiler den?, spør jeg. Jeg ser litt på den å ser at munnstykket, altså det som er nederst på støvsuger "kosten" er sprukket, disse går ann å ta av og bytte med andre munnstykker. Så Kunden forlanger pengene tilbake. (penger penger penger. "Its all about the money"). En standard kommentar er at man spør om kvittering, siden det er ett krav vi har om at Kunden framviser ved eventuel reklamasjon. -Nei, jeg har da ikke noen kvittering... Du ser da hva som er galt, jeg vil ha pengene tilbake. Joda jeg ser det, men vi må nesten ha ett bevis på at du har handlet den hos oss, vi kan ikke bare gi penger bort i hytt og pine. Vi må tross alt dokumentere at vi har mottatt en defekt vare for å få penger ifra leverandøren. La meg belyse/bemørke saken litt. Nå har det seg slik at det munnstykket er laget i hard plast. At denne skulle briste så brutalt ser jeg på som veldig lite sansynlig. Så jeg prøver å luke fram om Kunden har vært uforsiktig med munnstykket. Kanskje kjørt over med bil eller hoppet på den. Det er tross alt ganske essensielt om det er en fabrikasjonsfeil eller en hardhendt Kunde. Og da kommer vi til sakens hete øyeblikk. Denne 40-50 år gamle mannen som mest sansynelig er send av kona, siden han først ikke har peiling på hva som feiler den før jeg peker på hva som er ødelagt, fyrer seg noe så innihampen opp, med sine to sønner som står bak med armene i kors og ser ikke mindre irritert ut. Den ene av de tar faktisk ett par steg mot meg, i beskyttende posisjon, som om at jeg står med knyttneven oppe og er klar til å slå Kunden... Jeg ser da meget spørrende på denne Kunden og spør. (Jeg må bemerke at jeg til en forandring ikke har overdrevet, men har underdrevet noe til de grader. Hele seansen var truende fra første sekund Kunden kom inn døren) Hva er dere ute etter? Hvis dere har kommet for å gjøre krav på deres rett, reklamere på en vare, så er dere kommet til rett plass. Så fremt dere kan vise fram en kvittering. Men hvis dere er her for å vise makt for å få fram deres mening, så er du så langt ute å kjører at det aner du ikke. Du kan ta de to gorillaene, det sure trynet og den støvsugeren som du har klart å havarert selv med deg ut. Tenk deg om ett par ganger å kom tilbake en annen dag, MED kvittering!!

Det er ikke en ordrett seanse, men essensen er der. I det øyeblikket han ene karen trapper fram, i beste fjortis stil hvor det bare mangler bare at han sa skal du ha bank?, så koblet jeg rett og slett ut ett lite øyeblikk. Hvor jeg mentalt så for meg hvor liten plass det er inne i en støvsuger og hvordan denne Kunden skulle få plass. Mest mulig Kunde i støvsuger, iløpet av kortest mulig tid. Dette gjorde at jeg som fram til da hadde en meget fredelig tone, slo over til en meget aggresiv tone som satte en god støkk i Kunden og de to bavianene. 2-3 ansatte og sjefen min var innen for rekke vidde i det øyeblikket. De hadde nok skjønt at det ikke var mulighet å få positiv utfall utifra denne siutasjonen og lot meg gjøre det som måtte gjøres, men sjefen kom å tørket opp.

De kjørte da samme kjøret på sjefen. Jeg så på han at han holdt på å briste han også, men det ble heller at de forlot med ny støvsuger (da av en annen model siden denne var på kampanje og var ikke flere igjen av) og bedriften måtte ta det på egen regning. De kan være glad dette ikke er ville vesten. Da ville jeg hentet fram saltbøssa og jaget dem igjennom hele byen.


Frustrasjonsmodus avstenges og lykken brer seg.
Må tenke ut ett nytt agn, jeg begynner å gå tom for stingsild og snøret er knappe 5 meter langt.